Meatless - NOAHs inspirasjonsside om dyre- og miljøvennlig mat

Viljens blikk

De fleste små hankillinger lever bare noen timer. Rett etter fødselen slås de ihjel. De vet ingenting om verden, og er vergeløse mot det de er født inn i. Men vilje har de enda så små de er – de vil være hos mor og de vil være i det livet de nettopp har begynt på. I noen håpløse sekunder uttrykker de sin vilje, før overmakten tar fra dem alt.

geita2

Da Junior ble født hadde også han killingenes lyst på livet og freidigheten til den som er ny i verden. Men i motsetning til de fleste killinger hadde han både en mor og en far, og et trygt sted å leve. Hans foreldre var omplassert fra en besøksgård rett før fødselen hans, og Junior vokste opp som en fri sjel: Han gallopperte rundt i huset og hagen, lekte med sin familie, sov på verandaen og fulgte sine innfall.

Junior ble voksen, fikk lange horn og et bestemt blått blikk. Etterhvert ble han morløs, men ikke farløs – de to bukkene sov sammen og våknet sammen. De gikk turer, spiste epler og pryd-blomster, sto side ved side og passet gårdstunet sitt med truende fnys når en fremmed hund forvillet seg inn i deres verden.

Der hans far var, var også Junior. En vinter etter ti år hadde den eldste bukken ligget inne i stallen i et par dager og ville ikke ut. Junior vek ikke fra ham. Den gamle bukken døde, og Junior fikk en dag på å ta farvel med sin far. Han ville være hos ham, la seg ned ved siden av. Han ville så gjerne få liv i ham igjen – dyttet ham og dro ham i raggen.

De fleste små hankillinger lever bare noen timer. Juniors første timer ble til mange år. Nå er han den eneste bukken på sin gård. Hans liv har mange nye dager – dager med frodige enger, høstgress og snødekte bakker, strykende hender og solvarme stener. Hver dag uttrykker han sin vilje. Og det er ingen som hindrer ham.

I fangenskap

Foto: Elise Scheele

• I likhet med kua, blir ofte også geita fratatt ungene – dette fordi melken er hovedproduktet i geiteholdet. Hannkillingene har ingen økonomisk verdi – de tas livet av rett etter fødselen.1)

• Geiter holdes gjerne i binger med spaltet gulv – slik som sauer. Geitebingene er ofte trange, hvert dyr kan ha ned i 0,5 m2 hver. Det finnes ingen absolutte minimumskrav for areal. Det er lov å ha geitene innendørs 8 måneder i året. Bukker kan holdes bundet store deler av livet.1, 2)

• Geitenes behov for bevegelsesfrihet og individualdistanse fører ofte til aggresjon mellom dyrene i de trange bingene, og dermed skader.1)

• Til enhver tid finnes 30 000 geiter i melkeproduksjon i Norge, ca. 20 000 geiter sendes til slakteri og et ukjent antall hannkje slås ihjel hvert år.3, 4, 5)

Naturlig adferd

Geiter er som sine ville slektninger nysgjerrige, sosiale og foretaksomme flokkdyr. Ville geiter trives i kupert terreng, og lever gjerne i fjellområder. Flokkene er bygd opp av beslektede hunngeiter, og hunnkillingene blir værende i morens flokk.6)

“Jeg er vokst opp på en fjellgård. Jeg begynte å følge geitene inn i skogen da jeg var 5-6 år, jeg var gjetergutt gjennom hele oppveksten. Det var jeg som kjente geitene best. Og så ble det slaktedag. De dyrene jeg hadde passet på og blitt kjent med, var plutselig ikke der lenger. Men de var jo ikke bare et tall i en flokk, de var personlige dyr hver og en. Den ene dagen ser du en hoppende frisk geitekilling, den andre dagen henger den død på veggen. Sånn har det alltid vært. Men det stemmer ikke. I mitt hode er kjøtt best “live”.”
Knut Bry, fotograf

 Kilder:

1) Landbruks- og Matdepartementet: St. meld. nr 12 2002-3 om dyrehold og dyrevelferd. 2003; 2) Landbruks og Matdepartementet: Forskrift om velferd for småfe. 2005; 3) SSB: Tabell:03549: Offentleg kjøtkontroll. Slakt godkjende til folkemat, etter type slakt (dyr). Sist sjekket 1.2.14; 4) SSB: Husdyrhald per 1. januar, 2014; 5) http://www.nsg.no; 6) Jensen P: Dyras Adferd. Landbruksforlaget, 1993

Foto: Knut Bry/Tinagent